Krav i KVUen

Krav i KVUen

Hva kan vi si om måloppnåelse for de forskjellige kravene fra den siste KVUen?

  • Krav 1: Minimum 35% økning på kollektiv og 30% økning i gang-/sykkelandel til og fra Stavanger sentrum (Forenklet tekst)
  • Krav 2:Minimum 20% økning på kollektiv og 25% økning i gang-/sykkelandel til og fra Sandnes sentrum (Forenklet tekst)
  • Krav 3:Minimum 15% økning på kollektiv og 15% økning i gang-/sykkelandel ellers (Forenklet tekst)
  • Krav 4: Reisetid med sykkel til/ fra tunge målpunkt i byområdet skal forbedres sammenlignet med dagens situasjon.

De første 4 kravene handler om sykkel og øking av kollektivtrafikk. Fra KVUene fremgår det tydelig at ingen av de foreslåtte alternativene har noen som helst forventa positiv effekt på kollektivbruken. Et metrosystem som virker vil faktisk også øke behovet for buss også, da den totale reisemengden går opp, og flere vil bruke buss for å komme seg til og fra stamnettet til et metrosystem.

  • Krav 5: Kvaliteten til kollektivtilbudet på Jæren skal forbedres
  • Krav 6: Kapasiteten i kollektivsystemet på Jæren skal forbedres

De neste to kravene kan man si blir innfridd uavhengig av løsning, bare den blir bedre enn hva som er i dag. Skal man sette kapasitet og kvalitet på en skala, vil allikevel en monorail slå godt ut.

  • Krav 7: Framkommelighet til viktige målpunkt for godstransport skal ikke forverres
  • Krav 8: Fremkommelighet med bil skal opprettholdes på dagens nivå utenfor det sentrale byområdet.

Krav 7 og 8 handler om framkommelighet, og en monorail vil i disse tilfellene være overlegent. Stavanger er Norges tettest bebygde kommune, og er på delt førsteplass over de mest trafikkerte byene i Norge. Med en forventa befolkningsvekst på 43% trenger vi alternativer til bilen, slik at vi kan holde målet med å håndtere trafikkvekst med kollektiv.

  • Krav 9: Klimagassutslippene fra transportsystemet skal reduseres med 35 prosent innen 2030 fra nivået i 1991

Et elektrisk monorailsystem bidrar både ved å unngå CO2-utslipp, men vil i motsetning til buss også spare oss for svevestøvet som kommer av slitasje på asfalt og oppvirvling av støvpartikler.

  • Krav 10: Mest mulig effektiv arealutnyttelse i områder frigitt til byutviklings-formål
  • Krav 11: Redusert arealbeslag til transportformål i sentrumsområdene

Når det kommer til arealutnyttelse og arealbeslag stiller monorailen i en egen klasse. Kun soklene som søylene står på vil kreve plass på bakken, og vi kan i praksis spare to felt med bilvei sammenlignet med de andre alternativene. I tillegg vil stasjoner også plasseres over veiene hvor vi allerede har plassen som trengs. Slik sparer vi både fremtidig veiareal, men også dyrka mark om den skulle ta en snarvei over et jorde.

  • Krav 12: Ingen forverring av støybelastning og lokal luftkvalitet i boligområder

Ikke bare støyer monorailen lite, men den støyen som eventuelt oppstår vil være høyere oppe og dermed vekk fra planet der annen trafikk støyer. Slik fordeles lydbelastningen bedre.

  • Krav 13: Redusert antall dødsulykker og ulykker med meget alvorlig skadde med 30 prosent

Moderne monorailer er en av de tryggeste transportalternativene som finnes. Dette gjelder ikke bare for passasjerene, men også for øvrig trafikk, som ikke trenger å forholde seg til det. Bussveien har mange reagert på kan være en utfordring for sikkerheten da passasjerer må gå over en trafikkert vei for å komme til holdeplassen. I Bergen har den relativt nye bybanen over 60 ulykker på nakken. Sammenlignet finnes det en 114 år gammel monorail i Wuppertal, Tyskland med kun 7 registrerte ulykker siden oppstart.

Posted in KVU
Oppsummering av Statens vegvesen

Oppsummering av Statens vegvesen

Statens Vegvesens gikk igjennom  KVU-rapportene og har laget en oppsummering. KVU-ene hadde 4 ulike konsepter for utvikling av transportsystemet på Jæren pluss et sammenligningsalternativ.

  • SAM- Sammenligningsalternativ, dagens transportsystem pluss prosjekter vedtatt av Stortinget
  • SOP- Systemoptimalisering (en del investeringer i vei og kollektivtiltak ut over SAM , men ikke høyverdig kollektivtilbud. Kostnadsmessig ca halvparten av B&J konseptet)
  • BIL- Bilbasert utvikling av transportnettet
  • B&J- Buss- og jernbanebasert utvikling av transportnettet
  • BYB- Bybanebasert utvikling av transportssystemet.

I oppsummeringen fremkommer det tydelig:

«Antallet personturer er relativt uavhengig av hvilket konsept som analyseres. Dvs. at valg av konsept i liten grad påvirker total reiseaktivitet.»

Uavhengig av hvilket av de da tilgjengelige alternativene, har vi ingen grunn til å forvente økt kollektivbruk. Dette inkluderer alternativene SAM, SOP og BIL.

Det er kanskje ikke så rart siden forbedringen av kollektivtrafikken som var foreslått, hovedsaklig er der den er har best dekning allerede.

Det er ikke bare Statens vegvesen som har påpekt manglene i utredningene. «Det Norske Veritas har funnet alvorlige svakheter i konseptvalgutredningen (KVU) for Transportsystemet på Jæren.» og belyser blant annet at «KVU-en mangler bredde i utvalg».

Det er også verd å merke seg at det var kun alternativet B&J som hadde kalkulert kostnader og effekter med bro over Gandsfjorden. Her kan du se DNV sin Kvalitetssikring av konseptvalgutredning for
Transportsystemet på Jæren.

Posted in KVU
Befolkning og trafikkvekst frem til 2043

Befolkning og trafikkvekst frem til 2043

Vi vet fra KVUene at andel av bilturer er forventet å øke fra 54% til 60% i 2043 uansett hvilket alternativ vi velger.

Samtidig har vi en forventet befolkningsvekst på 47% frem til 2043.

trafikkvekst_PNG

Hvis vi ikke ser etter flere alternativer kan vi altså forvente 60% flere biler på veiene i 2043

Posted in KVU